Romske rett er ikke bare en samling lover fra antikkens sivilisasjon. Det er fundamentet som hele den kontinentale (romersk-germanske) rettssystemet er bygget på, som er i bruk i de fleste land i Europa, Latin-Amerika, samt i Russland og mange andre stater. Selv den angelsaksiske systemet (common law) har blitt påvirket indirekte av det. Uttrykk som «presumpsjon om uskyld», «eiendom forplikter» og den kjente maksimen «ex injuria jus non oritur» har kommet til oss fra romerske jurister. Unikkenhetene med romersk rett ligger i at det for første gang i historien adskilte rett fra religion og moral, gjorde det formelt og logisk strukturert. Romerne skapte juridiske konstruksjoner som viste seg å være så universelle at de overlevde fallet av deres egen imperium og ble grunnlaget for rett i nyere tid. 1. Periodisering av romersk rett Utviklingen av romersk rett dekker over tusen år (fra VIII århundre f.Kr. til VI århundre e.Kr.). Man skiller ut flere nøkkelperspektiver. Arkaisk periode (753–367 f.Kr.) Retten i denne perioden het «kviritisk» (jus Quirium). Den var strengt formell, hadde en sakral karakter og var tilgjengelig bare for romerske borgere (kviriter). Hovedkilden var vanene til forfedrene (mores maiorum) og loverne fra de tolv tabellene (451–450 f.Kr.) — den første skriftlige nedtegnelsen av romersk rett, laget for å begrense patrikernes prestes maktposisjon. Disse lovene ble hugget ut i kobberplater og satt opp på den hovedplassen i Roma — forumet. Klassisk periode (367 f.Kr. – 235 e.Kr.) Dette var blomstringstiden for romersk juridisprudens. Periodeens begynnelse ble satt med lovene fra Petelius (326 f.Kr.), som avskaffet gjeldsslave for romerske borgere. Det var i denne perioden at de grunnleggende institusjonene ble dannet som vi fortsatt bruker i dag: kontraktsrett, eierskap, arv, forpliktelser fra handlinger (brudd på rett). Retorikk og juridisprudens ble høyeste kunst. De mest kjente juristene i denne perioden va ... Read more