Tattør — det er ikke bare en plagevekst som ødelegger perfekte hager. Det er en skattekiste av vitaminer som har blitt brukt i matlaging siden oldtiden. Våre grandmoedre lagde honningliknende syltetøy av det, franskmenn legger unge blader i salater, koreanere lager kimchi, og italienerne bruker blomstene til infusjoner. I 2026, i en tid med interesse for viltvekst og sunn mat, opplever tattør en renessanse. I denne artikkelen vil vi fortelle hvilken del av planten som kan spises, hvordan den kan tilberedes og hvorfor tattør fortjener plass ikke bare i hagen, men også på din tallerken. Blader: vårers surhet for helse Unge blader av tattør er en favoritt i middelhavsretten. De inneholder vitaminer A, C, K, jern, kalium og, viktigst, inulin — et præbiotikum som nærer den nyttige mikrofloraen i tarmen. Smaken på bladene er bitter, og minner om rucola eller chicory. For å redusere bitterheten, samles bladene inn før blomstring (april-mai), mens de er lysegrønne og bløte. Gamle blader (med store tenner) er for sure, og de kan blancheres i kokevann i 2-3 minutter. Bruksspor: ferske salater (med egg, bacon, løk, sitronsaus); stuede blader som tilbehør (med løk, gulrot, smør); fyll for piroger og omeletter. I Italia serveres tattørblader (cicoria) med olivenolje og parmesan. Blomster: solen i flasken De glimrende gule blomsterkapslene på tattør er ikke bare skjønnhet, men også råmateriale for søte forberedelser. Den mest kjente oppskriften er «tattørhonning». Blomstene (helst uten det grønne grunnlaget) fylles med sukkersirup, kokes med sitron og gir en gylden, aromatisk masse som minner om honning i konsistens og smak (med blomsterfarge). Også lages vin av blomstene (populært i Storbritannia og USA): gjæring med sukker, sultre, apельсinskall. Vinen blir lett, med en bitterhet. Infusjoner av tattørblomster (på vann eller sprit) brukes som bitter for cocktailer eller som medisin mot forkjølelse. Blomstene kan også sugersirup (dypp i rørt hvitost og dryss med sukker) fo ... Read more