Roseruter er ikke bare blomsterbed. Det er kulturelle landskap som reflekterer menneskehetens historie fra gamle konger til moderne monarki. Roseruter ble plantet som symboler på paradis, politisk makt, vitenskapelig innsikt eller bare som en hyllest til skjønnhet. I denne artikkelen vil vi ta en tur gjennom de mest kjente rosene i verden og lære om deres rolle gjennom ulike tider. Persiske hager: paradis på jorden Hjemlandet til den kulturelle rosen er Persia (i dagens Iran). Her ble det for mange århundrer siden anlagt "paradiser" — lukkede hager med fontener og roser. Det ble ansett at rosen var et symbol på guddommelig lys. Roseruter ("gulistan") var steder for filosofiske samtaler, poesiopplesninger og avslapning. Den kjente persiske teppet med et bilde av en hage (vakh) representerer strukturen til en ekte hage med fire vannkanaler som deler arealet inn i seksjoner. Rosene plantet i en slik hage skulle glede alle sanser: syn (farge), lukte (lukt), hørsel (vannets klukkende lyd). Antikkens Roma: roser for patriciere Romerne overtok kjærligheten til roser fra greskene, men overgikk dem i skala. I det første århundre e.Kr. vokste det hele "rosfelt" (Rosetum) rundt Roma, som forsynte hovedstaden med blomster til fester, kranser og parfymer. Rikets hager (for eksempel Sady Salustia) var dekket med roser så tett at Petronius skrev: "Vi er dypt dypt i blomsterblader". Med Romas fall ble disse hagene forlatt, men tradisjonen ble bevart i klostrene, hvor roser ble dyrket for å dekorere alter og for å lage rosa vann (medisin). Middelalderens Europa: rosen som medisin og symbol på Madonna Rosene hadde en ærefull plass i klosterhagene. Munker avlet mange nye sorter, dyrket dem for medisinske formål (rosenvanngulv for hoste, rosa vann for øyesykdommer). Rosene ble også assosiert med Madonna — "den skjoldede rosen". Spesielle "Marienhager" ble anlagt, hvor bare hvite og røde roser (symbolet på renhet og Kristi blod) vokste. Et eksempel er hagen ved klosteret Saint ... Read more