Fjodor Dostojevskij om Europa: profet i fremmed land Introduksjon: en blikk «ikke som turist Fjodor Michajlovitsj Dostojevskij (1821–1881) utviklet sitt forhold til Europa ikke gjennom abstrakte teorier, men gjennom en dypt personlig og ofte traumatiserende erfaring. Hans opphold i Europa i 1862–1863 og 1867–1871 var ikke et « stort reise », men en tvunget emigrasjon, flukt fra kreditorer og søken etter kreativ ro. Dette definerte hans posisjon som en ivrig, partisk og gjennomtrengende kritiker av den vestlige sivilisasjonen, som så ikke bare kulturelle prestasjoner, men også en åndelig sykdom i fremtiden. Key teser: diagnosen «den europeiske sykdommen Dostojevskij sin oppfatning av Europa er ikke en helhetlig filosofisk system, men en samling av lyse, ofte polariserte innsikter, uttrykt i publisistikk («Vinteranteckningar om sommaren intryck», «Dagbok for en forfatter») og kunstneriske tekster («Idioten», «De udyret», «Den unge»). Hans kritikk fokuserer på flere noder: Bourgeoisie som antiåndelighet. Europa for ham er triumfen til «bourgeois», hvis ideal er «en rolig og uangripelig komfort», akkumulasjon og individualisme. I «Vinteranteckningar...» beskriver han med avsky Londons City som inkarnasjonen av babylonske sorg: «Alt streber mot åndelig uavhengighet, til å isolere seg... hver for seg og bare for seg selv». Dette samfunnet har mistet den brorskhet mellom mennesker. Katolicismen og sosialismen som to sider av ett avvik. Dette er en av de mest paradoksale og kjente ideene til Dostojevskij. Han mente at katolicismen, som endret den universelle kristne idealen for å få verdslig makt, og sosialismen, som vokste ut av protest mot den ateistiske sivilisasjonen, er fenomener av samme orden. Begge streber etter å påtvinge menneskelig lykke på jorden uten Kristus, og erstatte den indre åndelige friheten med et ytre, tvunget enhet («myrkesamfunn»). I «De udyret» fremstår den vestlige sosialismen som en åndelig infeksjon som fører til ødeleggelse. Kulturen av fornu ... Read more