Essay av Sigmund Freud «Det skremsomme» (1919): juletrauma som matrix for nevrose og arketyp av det underbevisste Introduksjon: «Unheimliche» som tilbakekomst av utestøtt barnes skremsel Essayet av Sigmund Freud «Det skremsomme» (1919) er ikke bare en litterær-psykoanalytisk etude, men en grunnleggende arbeid om estetikk og frykt psykologi, hvor E.T.A. Hoffmanns julehistorie «Pusten mann» blir en nøkkelpunkts klinisk og kulturell eksempel. Freud bruker denne novellen til å illustrere sin tesis om at det skremsomme ikke er noe nytt eller fremmed, men en tilbakekomst av noe kjent, men utestøtt i det underbevisste barnes opplevelse, ofte knyttet til traume. Jula i dette konteksten viser seg ikke som en fest, men som en kronologisk merker som fester øyeblikket av en psykisk katastrofe. Concepten «Unheimliche»: lingvistisk og psykoanalytisk analyse Freud begynner med en lingvistisk analyse av det tyske ordet unheimlich (skremmende, uhyggelig). Han viser at dets antonym heimlich ikke bare betyr «hjemmelig, behagelig», men også «skjult, hemmelig». Dermed er unheimlich ikke bare «ikke-hjemmelig», men noe som skulle ha blitt holdt skjult, men har kommet ut. Dette semantiske feltet leder til det psykoanalytiske kjernen: det skremmende er noe som en gang var heimlich, kjent, en del av «hjemmet» i psyken (for eksempel barnes frykt, komplekser), men ble utestøtt, og nå returnerer det i en forvridd, fremmed form, og forårsaker angst. Hoffmanns «Pusten mann» som modell for juletrauma Freud analyserer detaljert novellen, og uthever strukturelle elementer av nevrose. Jula som scene for den opprinnelige traumen: Kульминаjonen av små Nathanáel's frykt skjer nettopp på julekvelden. Han, som venter på gaver, spionerer på faren og den skremmende advokaten Koppélius (et bilde av Pusten mann — et mytisk vesen som kaster sand i øynene på barn for å få dem sove). Barnet blir vitne til en skremmende alkymiopplevelse som assosieres med vold mot øynene. Julen med gaver blir til en scene med ang ... Read more