Fenomenet «blatnye»: fra kriminelt jargon til sosial protest Terminet «blatnye» er en av de nøkkelkonseptene i sovjetisk og postsovjetisk subkultur, som har røtter i verdssyntet og hierarki i det tradisjonelle kriminelle miljø. Dets betydning har utviklet seg fra et smalt kriminelt til et bredere sosial-kulturelt, reflekterende komplekse prosesser innenfor det russiske og sovjetiske samfunn. Undersøkelse av dette fenomenet krever en interdisiplinær tilnærming, som kombinerer kriminologi, sosologi og kulturologi. Kriminologisk kjernepunkt: «vory v zakone» og begrepsordenen Opprinnelig representerte «blatnye» eller «vory v zakone» eliten i det kriminelle miljøet, som sto under en spesiell oppførselskodeks — «vorskjemaene». Denne kasten ble dannet i sovjetiske straffekorps i 1930-årene som en opposisjon både til GULAG-administrasjonen og til «sukam» — tyver som hadde gått til samarbeid med myndighetene og samtykket til å jobbe på produksjon. Nøkkelprinsippene til «blatnye» var: avvisning av noe samarbeid med staten (inkludert tjeneste i hæren og deltagelse i valg), forbud mot å inneha offisielle stillinger, ikke-intervensjon i politikk og plikt til å støtte «vorskjemaene» og leve utelukkende av kriminell virksomhet. Overholdelse av denne koden ble støttet av strenge sankjoner opp til dødsstraff. Sosial-kulturell aspekt: «blatnye» som arketyp og symbol Beyond fengselsystemet har bildet av «blatnye» transformert seg til en kraftig kulturarketyp. I massenes bevissthet har han blitt et symbol på absolutt personlig frihet, uavhengighet fra staten og dens institusjoner, samt protest mot den offisielle sovjetiske ideologien. Dette bildet ble aktivt reproduksjon og romantisert gjennom «blatnye» sang (chanson), byfolkslitteratur og anekdoter. I et totalitært samfunn hvor livet til individet var strengt regulert, hadde figuren av «blatnye», som levde etter sine egne lover, en uansett sin kriminelle natur, en uansett tiltrekningskraft. Han ble et symbol på en alternativ sosial st ... Read more